"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!” Matt 28:19-20
Jesus la sine disipler alvorlig på hjertet å gå ut i all verden for å gjøre menneskene til sanne disipler, slike som er villige til å oppgi alt i denne verden for å tekkes sin Herre og mester. Jesus sier jo selv: ”Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd.” Matt 10:37-38. Det er jo velkjent for de aller fleste at det ikke er noen betingelser for å motta syndenes forlatelse uten det at man selv må tilgi sin næste og påkalle Jesu navn. Når det gjelder å komme fram til et åndelig liv der vi dannes til likhet med Jesus Guds sønn så vi kan bli hans brud, ser vi at det etter Jesu eget ord er klare betingelser.
Det er jo veldig mange som etter at de er forlikt med Gud lurer på om det ikke er en videre frelse ved hans liv. ”For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.” Rom 5:10.
Det høres jo veldig mye om helbredelse, utdrivelse av onde ånder osv i de forskjellige kirkesamfunn i dag, men Jesus kom først og fremst for å forkynne evangeliet. ”Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” Matt 1:21. Det er jo selve evangeliet som vi ikke hører så mye om i dag. Det er jo i sannhet det glade budskap! Man får ikke bare tilgivelse for de synder man har begått, men man kan slippe å leve videre i de synder man har fått tilgivelse for.
Denne artikkel er skrevet med tanke på deg som lengter etter et liv i Kristus, et opphøyet liv hvor du kan komme til kraft og et liv i seier over synd. ”For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.” 1. Joh. 5:4. Det er et liv i tro på Gud og hans ord som vil føre et menneske fram på livets vei.
Herren, Israels Gud, har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører. Herren, Israels Gud, har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake.” Jes 50:4-5.
Jesus selv var disippel hos Faderen. Det var han selv som først gikk denne disippelskolen, det er det høyeste universitet vi kan gå på her på denne jord. Det høyeste vi kan oppnå og det største kall et menneske kan få under solen er å være en disippel hos Mesteren.
Bergpredikenene (Matt. kap. 5-7) var en tale ut fra det liv Jesus selv hadde lært av sin himmelske far. Han begynte jo med å gjøre og å lære. Ap. Gj, 1,1. Han begynner talen med: ”Salige er de fattige i Ånden!” Det liv som var hos Faderen ble åpenbart ved Sønnen. Det er bare ved å være ydmyke og ringe i oss selv at vi kan høre og lære av Mesteren. Jesus sa: ”Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.” Joh. 5:30.
Når det tales om forsoningen og syndenes forlatelse, vil mange religiøse mennesker gjerne høre. Men når det tales om korsets vei, om det å fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge Jesus etter, blir de fleste uinteressert og noen blir også motstandere. Slike har ikke sinnelag til å følge Jesus etter. ”Som det står skrevet: Gud gav dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører, helt til denne dag.” Rom 11:8.
Det var en gang en blind mann som satt i grøftekanten ved Jeriko da Jesus kom forbi. Han hadde kun en trang: ”Jeg vil bli seende!” Luk 18:35-43. Mange trenger å bli seende og få et åpent øre så Guds ord kommer inn i deres tanker. Jesus har selv lovet å være med sine disipler alle dager til verdens ende. De vil bli trøstet og hjulpet i alle sine livsforhold.
Disipler kommer også i lidelser og trengsler, men i lidelsene preges Mesterens bilde og vesen i oss og vi blir gjort lik med ham. Det er en del av den avtalen som Gud gjør med sine disipler. ”Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager - så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu.” Heb. 10:16-17. Når vi er tro i fristelsene og prøvelsene og ikke gjør vår egen vilje, skjer dette likedannelsesverk. Det er fantastisk for et menneske å komme inn i en slik utvikling. Jesus har lovet å stå ved vår side resten av livet.
Født på ny
Mange mennesker ser ikke verdien av Jesu liv, og de fleste har heller ikke tro for å komme til det samme liv som han levde. Man må bli født på ny for å se Guds rike. ”Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.” Joh. 3:3. Den nye fødsel skjer i vårt hjerte og sinn. Etter at man er født på ny ser man ting man før ikke så og hele ens liv får et helt nytt verdisystem. Først da får man sans for det som fører til liv og fred og får del i den visdom som tilhører den åndelige verden. Det som man tidligere så opp til i denne verden, mister sin verdi og betydning. Paulus hadde fått oppleve denne nye fødsel, og beskriver i Fil 3:7-8 hva denne nye fødsel hadde gjort med ham: ”Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus.” De muligheter han nå hadde fått øye på ved evangeliet, gjorde valgene lett for ham. La oss leve i et varmt, nært og brennende forhold til Gud. Da vil vi ha et hjerte som Gud kan tale til og virke i.
Hva vil jeg si med dette? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til? Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder. Dere kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord.” 1. Kor. 10:19-21.
Man kan ikke få noe av Gud hvis man lever i samfunn med onde ånder og søker det som hører denne verden til. Det at Gud ikke taler og at man ikke opplever åpenbaring og vekkelse i sitt indre, kommer av at man får sin tanker og impulser fra denne verden. Derfor må enhver helhjertet kristen våke over sitt liv og ta seg i vare slik at man ikke begynner å se opp til ting som ligger utenfor ens himmelske kall. ”Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder. Men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke.” 1. Joh. 5:18. Man kan ikke leve som en disippel og samtidig se opp til det store i denne verden. Det vil være urene kilder for ens liv, og fører en bort fra et dypere samfunn med Kristus og de hellige.
”Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.” 1. Joh. 2:15-17.
Ferdig med denne verden
”Ferdig med verden” er derfor den første grunnstein man må legge ned for å bli en disippel. ”Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.” Luk 14:33. La denne grunnstein ligge der resten av ditt liv - også når du blir fristet til å ta det tilbake. På denne grunnsteinen kan du så bygge videre, stein på stein, etter hvert som du står i dine forhold og fristelser. Da blir livet en bygning som vil bli stående for all evighet, og som passer sammen med andre helhjertede disipler som Gud arbeider med.
Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.” Efes. 2:19-22.
Ulike livsforhold bringer lidelser over menneskene. For de som forblir i tro og tillit til Gud vil slike forhold virke som en lutringsild man trenger til sin åndelige dannelse, det skriften kaller helliggjørelse. Ilden tærer på ens selvliv. Det tar tid i å bli helliggjort, derfor trenger vi å stå fast i vårt kall og være tålmodige og faste slik som trosheltene gjennom alle tider alltid har tatt det.
Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret.” 1. Pet. 4:12-13.
En sann Jesu disippel trenger ikke å nære noen form for bekymring for sin framtid. Jesus underviser oss kraftig om dette i bergpredikenen, og han sier blant annet: ”Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!” Matt 6:31-33. Sannheten i disse ord vil enhver disippel kunne erfare. Alt det som de fleste mennesker bekymrer seg for, gis til disiplene uten at de søker det. Den enfoldige tro på Mesteren utelukker all bekymring, tvil og vantro.
På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv, hvor de pleide å holde bønn. Vi satte oss der, og talte til kvinnene som var kommet sammen. En av dem var en kvinne ved navn Lydia, en purpurkremmerske fra Tyatira, som dyrket Gud etter jødenes tro. Hun hørte på, og Herren åpnet hennes hjerte, så hun gav akt på det som ble talt av Paulus. Da hun og de som tilhørte hennes hus, var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant dere holder meg for å være en som tror på Herren, så kom hjem til meg og bo der! Og hun nødde oss.” Ap. gj. 16:13-15.
Mange mennesker går iblant andre troende, men fordi de ikke har oppgitt alt i denne verden og virkelig blitt disipler, får de ikke åpenbart herligheten ved Guds rike, slik at de blir i stand til å trøste og oppbygge hjertene. Det er først når man har oppgitt alt at man får et åpent hjerte slik som Lydia fikk. En disippels hjerte fylles av håp, tro, trøst og mot! Derfor er det også en stor hjelp og trøst i de virkninger som kommer fram ved sanne disiplers liv og ferd.
Det at man har trang til å høre Guds ord, er jo et tegn på at man har fått miskunn over sitt liv. Da er man blant de som Gud har utvalgt etter sin forutviten. Gud har åpnet ens øre så du kan lære mer. Lydia ville gjerne at apostlene kunne bo i huset hennes. Hun var interessert i å lære mer!
”For det er gjeldinger som er født slik av mors liv. Og det er gjeldinger som er gjeldet av mennesker, og det er gjeldinger som har gjeldet seg selv for himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å fatte dette, han fatte det!” Matt 19:12. De som har gjeldet seg for himlenes rikes skyld, er kvinner og menn som i sin ungdom har hatt et så brennende hjerte for Gud at de har gitt seg så helt til ham og ikke søker noe i denne verden. Slike mennesker kan Jesus danne og Gud kan gi dem som gaver til menigheten og menneskene.
Gjør deg fri!
"Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien så mengden hørte det. Da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole. Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.” Ap. gj. 19:9-10
Paulus hadde en inderlig kjærlighet til menneskene, men når de talte ille om Guds vei, så brøt han med dem. Paulus ville ikke blande det evangeliet han hadde fått overgitt med noe verdslig visdom eller humanisme, og han skilte seg fra de som ikke hadde den samme lengsel. De som ikke har en levende interesse av å leve Ordet, og ikke er fattig i ånden slik at det liv Jesu beskriver i bergpredikenen blir en lengsel for dem, kan man ikke pleie omgang med dersom man vil utvikles som en Jesu disippel.
”Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort. Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet. Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.” 2. Kor. 3:15-18.
Å omvende seg til Herren er det samme som å oppgi alt og bli en disippel. Akkurat slik skriver Peter også: ”Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse - så sant dere har smakt at Herren er god!” 1. Pet. 2:1-3. Peter belyser den ene synd etter den andre, og ber de som har omvendt seg av hele sitt hjerte om å slutte med alle disse synder og drikke av den rene og uforfalskede melk; Guds ord. Det er bare på denne måte man kommer til åndelig vekst, og det er kun ved å gi opp sin egen vilje at man blir befridd fra den illusjon som djevelen vil friste menneskene med. Da ser man at det er bare aske, bedrag og løgn det som man satte sin lit til. Es. 44:20.
Endemålet for disippelens tro
Vårt kall som Jesu disipler er å leve et seirende liv, et liv der man lever og hersker over synden. Rom 5:17. Jesus vil at vi skal likedannes med ham, og alle de som skuer Herrens herlighet, de blir forvandlet til det samme bilde. Jesu herlighet er jo hans liv; et liv i seier over synden. Da blir man en tjener som er en støtte i Guds bygning. ”Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds stad - det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud - og mitt eget navn, det nye.” Åpenb. 3:12.
Den som seirer! Det er de seirende Jesus spurte etter når han skrev til de syv menigheter i Lilleasia. Løftene tilhører de som seirer. Kraften til en seirende liv ligger i den Hellige Ånd, som Gud gir alle dem som lyder ham. Ap. gj. 5,32. Ved å være lydig mot den Hellige Ånds virkninger i vårt hjerte, vil vi få kraft til å fornekte de syndige lyster og begjæringer som bor i vårt legeme. Jesus banet veien til et liv i seier og triumf over synden. Paulus var så grepet av dette liv at han nærmest roper ut: ”Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?” Rom 6:1-2.
Den frelse som er forkynt oss ved evangeliet, går langt dypere enn den vanlige forståelse av frelse, som for de fleste kun omfatter syndenes forlatelse. ”Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse.” 1. Pet. 1:8-9.
”For David sov inn, etter at han i sin levetid hadde tjent Guds råd. Han ble samlet til sine fedre og så tilintetgjørelse. Men han som Gud oppvakte, han så ikke tilintetgjørelse. Derfor skal dere vite, brødre, at ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror. Se derfor til at ikke det kommer over dere som er sagt hos profetene: Se, dere foraktere! Undre dere og bli til intet! For en gjerning gjør jeg i deres dager, en gjerning som dere ikke vil tro om noen forteller dere det.” Ap. gj. 13:36-41.
Den gjerning Gud gjør i sine disipler fører fram til at den troende får del i Guds egen natur. ”Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten.” 2. Pet. 1:3-4.
Gud mektig styrke deg som kjenner at Gud virker i ditt indre til å bli en helhjertet disippel. Evangeliet setter ingen begrensninger for hva du kan få ut av ditt liv. Tenk å få del i Guds egen natur, i hans barmhjertighet, kjærlighet, rettferdighet og godhet! Dette opphøyde liv er ment for hans disipler. Om du hører hans kall til deg, så forherd ikke ditt hjerte, men vend deg til Gud og oppgi ditt liv i denne verden. Da vil du finne samfunn og broderskap med andre brødre og søstre som lengter etter og utvikles i det samme liv!
”Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.” Matt 5:6.
Kåre J. Smith
Oslo, september 2006
© Skjulte Skatters Forlag, Norway